Menu
Ved sameie er det flere tvister som kan oppstå. Et sameie kan stiftes ved en formell avtale eller oppstå dersom to eller flere sammen kjøper en gjenstand. Det kan også stiftes ved arv eller gave.
Sameierne har alle samme rett til å råde over tingen, som en eneeier, men med de begrensninger som følger av hensynet til de øvrige eierne og utenforstående. Det oppstår ofte spørsmål om hvordan den faktiske bruken skal utøves, og hvordan man skal forvalte eiendelen sammen, samt betale utgifter og vedlikehold.
Et sameie kan oppstå der det er et nært økonomisk felleskap, som i ekteskap eller samboerforhold. Den enkelte sameier eier en ideell andel av tingen. Når partene ikke har avtalt noe annet, eller hvor det ikke er grunn til å anta noe annet, eier alle partene like mye hver i sameiegjenstanden.
Tingsrettslige sameier reguleres av sameieloven. Sameieloven er fravikelig, som innebærer at ulike forhold kan reguleres ved avtale. Der hvor intet er avtalt eller forutsetningene sier noe annet, er det sameieloven som gjelder.
Det kan være fornuftig å opprette en sameieravtale, som regulerer ulike forhold nærmere, spesielt om en ønsker andre løsninger enn de som følger av loven.
Når en opplever at sameieforholdet ikke lenger fungerer, har sameieloven regler om retten til å kreve oppløsning av sameiet. Oppløsningsretten er en «sikkerhetsventil» for en sameier som har behov for å komme ut av sameieforholdet. Forutsetningen er at de andre sameierne er varslet med en rimelig frist.
Sameie betyr at to eller flere personer, seleskaper eller organisasjoner eier noe sammen.
På grunn av uenighet eller egen prioritering kan spørsmålet om hvordan en kommer seg ut av et sameie bli aktuelt. Situasjonen kan være at den ene deltaker ønsker å beholde, for eksempel en hytte, men den andre ønsker å selge. Utgangspunktet er at en ikke kan tvinges til å bli i et sameie.
Vi bistår blant annet med: