Barnerett og barnefordeling

Innledning:

Lov om barn og foreldre (barneloven) regulerer forholdet mellom barn og foreldre. Saker etter barneloven gjelder typisk saker om samvær, daglig omsorg og foreldreansvar. I tillegg omfatter barnerett blant annet barnevernretten og internasjonale problemstillinger ved barnebortføring. Fagfeltet omfatter foreldres kompetanse til å treffe avgjørelser på barnas vegne. Lovgivningen omfatter også spørsmål knyttet til skole og utdanning, helse og livssyn, vergemål, arbeid og økonomiske forhold.

Ett samlivsbrudd bringer med seg konsekvenser av både familiær og økonomisk art, og medfører en stor påkjenning for partene som er involvert.

Det kan være en fordel om man lar seg bistå av en advokat med lang erfaring fra slike saker. Vi har kompetansen og erfaringen gjennom flere 10 år med denne sakstypen. For de involverte parter medfører dette en trygghet som kan forhindre, eller begrense konflikter. Ikke minst er dette viktig ved spørsmål om samvær med barn.

Det er sterke følelser involvert i barnesaker, og det kan være viktig med hjelp fra en tredjepart med kjennskap til rettsområdet, samt fokuset på at barnets beste skal bevares.

Det er alltid lurt å ta kontakt med en advokat tidlig dersom det har oppstått uenighet. En kan en da unngå at saken går til retten, eller at en er forberedt på hva en kan forvente av saken om den går videre.

Foreldreskap

Etter barneloven er mor til barnet den kvinnen som har født barnet. Det fremgår videre at far til barnet er den mannen som mor er gift med ved fødselen. Barneloven har regler om samboere og medmor til barnet. Vi har også regler ved adapsjon.

Barnets beste

Barneloven bygger på prinsippet om at alle avgjørelser skal rette seg etter hva som er til barnets beste. Dette er et felles utgangspunkt for alle rettsregler som vedrører barn. Hensynet til barnets beste fremgår blant annet i barneloven, FNs barnekonvensjon og Grunnloven.

Barneloven gir ulike momenter for vurderingen av barnets beste. Gjennom rettspraksis, juridisk teori og annen faglitteratur er det trukket opp retningslinjer for hvilke momenter som er særlig relevante ved avgjørelser som gjelder foreldreansvar, fast bosted og samvær.

Barnets beste er også et prinsipp ved saksbehandlingen etter barneloven. Det anses å være til barnets beste at foreldrene kommer til enighet, noe saksbehandlingsreglene legge til rette for. Det skal blant annet mekles ved brudd. I rettslige prosesser får en hjelp ved oppnevnt sakkyndige med psykologfaglige kunnskapen og erfarne dommere. Dommeren skal på hvert trinn i saken vurdere om det er mulig å oppnå forlik mellom partene.

Foreldreansvar:

Foreldreansvaret er den rett og plikt foreldrene har til å bestemme over barnet i personlige forhold. Foreldrene skal utøve foreldreansvaret ut fra barnets behov og interesser. Etter hvert som barnet blir eldre skal en legge større vekt på barnets egen meninger.

Gifte foreldre har felles foreldreansvar for barna de har sammen. Samboende med felles folkeregistret adresse, har også felles foreldreansvar for barn født etter 1. januar 2006. Er foreldrene ikke gift eller bor sammen når farskapet blir etablert, har moren foreldreansvaret alene. Foreldrene kan avtale at de skal ha felles foreldreansvar, eller at far skal ha foreldreansvaret alene.

Det er vanlig at foreldrene fortsetter å ha delt foreldreansvar etter et samlivsbrudd, så lenge foreldrene ikke avtaler noe annet.

Samlivsbrudd

Samlivsbrudd er en stor utfordring for både foreldre og ikke minst barn. Et brudd påvirker hvor en skal bo, det har økonomiske konsekvenser og endrer livssituasjonen til barnet. I utgangspunktet har foreldrene avtalefrihet i forhold til hvilke ordninger som skal gjelde med hensyn til barna.

Det viktigste, men også ofte det vanskeligste, er spørsmålet om barnefordeling. Hvem skal ha foreldreansvaret, hvor skal barnet bo og hvorledes skal samvær praktiseres. Spørsmålene er mange og følelsene kan være sterke. Dette kan fort bli kjernen til konflikt mellom foreldrene. Det kan oppstå tvister og avtaler kan bli brutt, noe som kan gå utover barna.

Oppgaven som advokat vil være å gi råd. Vi kan orientere om de rettigheter man har, forhandlinger med motpart eller bringe saken inn for rettsapparatet. Retten vil også søke å finne en løsning eller treffer en avgjørelse som blir bindende for begge foreldrene og som er til barnets beste.

Mekling

Foreldre, som har går fra hverandre og som har barn under 16 år må gjennomføre mekling. Ved meklingen forsøkes det at foreldrene skal komme til enighet om hvor barnet skal bo fast og hvor mye samvær det skal være. Det utstedes en meklingsattest, som er gyldig i seks måneder om en vil bringe tvisten inn for retten.

Barnefordeling, fast bosted og samværsrett

Når en skal ta stilling til hvor barnet skal bo er det viktig at barna ivaretas på best mulig måte. Foreldre har en plikt til å tilrettelegge en samvær- og omsorgssituasjon som er til det beste for barnet. Alle avgjørelser som treffes i forbindelse med foreldreansvar, fast bosted og samvær, skal treffes på grunnlag av hva som er til det beste for barnet. Barneloven gir retningslinjer for hvordan dette skjønnet skal utøves. Man må foreta en konkret vurdering av hva som den beste løsningen for dette barnet i den aktuelle situasjonen.

Dersom barnet har en mening om saken, har barnet også en rett til å få informasjon og anledning til å uttale seg før en avgjørelse tas. Hvor stor vekt barnets mening tillegges avhenger av barnets alder og dets modenhet.

Foreldrene kan avtale at barnet skal bo fast hos én av foreldrene eller ha delt fast bosted. Delt fast bosted betyr at barnet bor like mye hos begge foreldrene. Den av foreldrene som barnet bor fast hos, har den daglige omsorgen for barnet. Dette betyr at bostedsforelderen treffer avgjørelser som gjelder vesentlige sider av omsorgen for barnet. Har barnet delt fast bosted innebærer dette at begge foreldre vil få avgjørelsesmyndighet over de vesentlige sider av omsorgen for barnet.

Begge foreldre er viktig for barn. Det følger av barneloven at barnet har rett til samvær med begge sine foreldre. Barnet og den av foreldrene som barnet ikke bor hos, har en gjensidig rett til samvær med hverandre. Det kan få negative konsekvenser for barn å miste kontakt med en av foreldrene. Dette betyr at den forelderen som barnet bor fast hos, ikke kan nekte den andre samvær.

Hvis foreldrene ikke blir enige om samværet kan spørsmålet bringes inn for retten. Dersom et barn føler seg utrygg med samværsforelderen eller det er andre omstendigheter som gjør det nødvendig, kan samvær utføres med tilsyn. Om det kan stilles et vilkår om tilsyn avhenger av om det er nødvendig i den konkrete situasjonen. En domstol kan også bestemme at samvær ikke skal finne sted dersom dette er til det beste for barnet.

De siste 10 årene her det funnet sted en økning av samboerforhold/ekteskap der partene kommer fra ulike land. I forbindelse med samlivsbrudd kan det oppstå spørsmål om hvilket land barna skal bo i.

Rettssak

Hvis foreldre ikke blir enige om barnefordelingen, foreldreansvar, fast bosted og samvær kan hver av partene reise sak for domstolen. For å ta saken til retten er det krav om en gyldig meklingsattest.

Når saken kommer for retten vil en dommer avgjør spørsmålet. Retten vil ta utgangspunkt i hva som er til det beste for barnet og bygger sine vurderinger blant annet på en sakkyndig redegjørelse. Momenter av betydning er hensynet til kontakt med begge foreldrene, foreldrenes personlige forutsetninger og egenskaper, hensynet til stabile og trygge oppvekstsvilkår og hva barnet selv ønsker. Under rettens behandling av saken blir det gjerne avhold saksforberedende møter i retten. I disse møtene er gjerne en psykolog til stede. I praksis er de saksforberedende møtene en omfattende og aktiv meklingsordning. Hensikten med møtene er å vurdere hva som er best for barnet, og å belyse problemstillinger knyttet til barnets livssituasjon. De saksforberedende møtene ender i mange tilfeller med en forlikt løsning.

Rettssaker om fast bosted og samvær er tunge og krevende, ikke minst for de barna tvisten gjelder. Behandlingen av barnefordelingssaker stiller derfor høye krav til advokatens erfaring.

Barnebidrag

Den som ikke har barnet fast boende hos seg, skal betale barnebidrag. Barnebidraget skal gå med til barnets forsørgelse. Utgangspunktet er at foreldrene avtaler størrelsen på bidraget. Er det vanskelig for foreldrene å enes om et beløp, har NAV på sine hjemmesider en bidragskalkulator som på grunnlag av barnets alder og foreldrenes inntekt fastsetter bidragets størrelse.

Dersom barnet har delt fast bosted går man ut fra at foreldrene har de samme utgiftene til forsørgelse av barnet. Det er imidlertid ikke noe i veien for at foreldrene likevel avtaler at den ene parten skal betale mer enn den andre, typisk hvis en av foreldrene har vesentlig høyere inntekt enn den andre.

Barnevernrett

Alle barn har rett til å bli i ivaretatt og få omtanke fra sine foreldre. Denne retten er slått fast i barneloven. Loven har ingen standard for hvordan omsorgen skal utøves, men hvis omsorgen ligger under et minstemål, kan barnevernet gripe inn.

Barnevernloven regulerer myndighetenes rett til å gripe inn overfor foreldre når barn ikke ivaretas på en tilfredsstillende måte. Det kan være nødvendig å gripe inn med såkalte tvangsvedtak. Dette gjelder bland annet undersøkelsessaker, omsorgsovertagelse, institusjonsplassering og tiltak.

Barnevernssaker er svært viktige for de det gjelder. Det er derfor vesentlig at deres rettigheter blir ivaretatt i prosessen- og at deres synspunkter og bevis får komme frem. Dersom du har blitt kontaktet av barnevernet kan det være lurt å ta kontakt med advokat tidlig. Du kan da få vite hvilke rettigheter du har og hvilke tiltak som kan være lurt å sette i gang for veien videre.

Det er viktig at barnas synspunkt blir hørt og det oppnevnes derfor en nøytral talsperson som verken har tilknytning til barneverntjenesten eller privat part. Denne talspersonen snakker med barnet og skal formidle barnets synspunkter til fylkesnemnda. Barn over 15 år har som oftest krav på egen advokat dersom saken går for fylkesnemnda eller retten.

Fylkesnemnda består normalt av tre personer som bestemmer om barneverntjenesten skal få medhold i sine påstander.

I barnevernssaker bistår vi med råd og veiledning i en tidlig fase, for å bidra til å hindre at en barnevernssak eskalerer unødvendig. Vi kan bidra med dialog med barnevernet. I saker hvor det av hensyn til barnet er behov for oppfølgning fra barnevernet bistår vi med å sikre at oppfølgningen gjennomføres i samsvar med gjeldene regelverk. Vi kan også bistå dersom saken går for fylkesnemnda eller retten.

Barnebortføring

Det følger av barneloven at om to foreldre har foreldreansvaret sammen, må begge samtykke til at barnet skal flytte til utlandet. Har bare den ene foreldreansvaret, kan ikke den andre forelderen motsette seg at barnet flytter ut av landet.

Det hender at en forelder tar barn ut av landet uten samtykke. Det hender også at en forelder holder barn tilbake i utlandet etter et ferieopphold. Barnebortføring er en straffbar handling etter norsk lov. Barnebortføringssaker krever det at startes et samarbeider på kryss av landenegrensene for å få barnet tilbakeført.

Advokat – Erfaring

Vi bistår med råd og avklaring av barn og foreldres rettigheter til kontakt, foreldreansvar, bosted, samvær og foreldres myndighet til å ta avgjørelser på barns vegne. For å løse en tvist best mulig kan det være lurt å få bistand av en advokat med erfaring fra slike saker.

Vi har taushetsplikt, slik at du kan være trygt ved kontakt med oss for å diskutere din sak, også før problem oppstår.

Vi bistår med kommunikasjon med den andre parten og med utforming av avtaler om samvær og bosted. Vi kan gjennomgå saken og gi deg råd.

I noen saker kan det være høyt konfliktnivå blant annet ved samværssabotasje, i saker hvor det foreligger bekymring til omsorgsevner og der det er utfordringer knyttet til rus, vold og psykisk helse. Vi har lang erfaring og innsikt i de ulike rettslige utfordringer som foreldre kan møte.