Menu
Konflikter som berører barn gjelder typisk saker om samvær, daglig omsorg og foreldreansvar. I tillegg omfatter barnerett blant annet barnevernsretten og internasjonale problemstillinger ved barnebortføring. Fagfeltet omfatter foreldres kompetanse til å treffe avgjørelser på barnas vegne. Lovgivningen omfatter også spørsmål knyttet til skole og utdanning, helse og livssyn, vergemål, arbeid og økonomiske forhold.
Et samlivsbrudd bringer med seg konsekvenser av både familiær og økonomisk art, og medfører en stor påkjenning for partene som er involvert, dette gjelder også for barnet. Formålet til loven er å sikre at barnet får det best mulig i slike situasjoner.
Barneloven bygger på prinsippet om at alle avgjørelser skal rette seg etter hva som er til det beste for barnet. Dette er et felles utgangspunkt for alle rettsregler som vedrører barn. Hensynet til barnets beste fremgår blant annet i barneloven, FNs barnekonvensjon og Grunnloven.
Barneloven gir ulike momenter for vurderingen av barnets beste. Gjennom rettspraksis, juridisk teori og annen faglitteratur er det trukket opp retningslinjer for hvilke momenter som er særlig relevante ved avgjørelser som gjelder foreldreansvar, fast bosted og samvær.
Barnets beste er også et prinsipp ved saksbehandlingen etter barneloven. Det anses å være til barnets beste at foreldrene kommer til enighet, noe saksbehandlingsreglene legge til rette for. Det skal blant annet mekles ved brudd. I rettslige prosesser får en hjelp ved oppnevnt sakkyndige med psykologfaglige kunnskapen og erfarne dommere. Dommeren skal på hvert trinn i saken vurdere om det er mulig å oppnå forlik mellom partene.
Barnets beste er et sentralt prinsipp som skal sikre at barnets interesser løftes fram og vektlegges.
Ofte er sterke følelser involvert i barnesaker, og det kan være viktig med hjelp fra en tredjepart med kjennskap til rettsområdet, samt fokus på at barnets beste skal bevares. Det kan alltid være lurt å ta kontakt med en advokat dersom det har oppstått uenigheter. I saker som angår barn er det viktig å begrense konflikten, slik at de får minst mulig belastning. Da kan en unngå at saken går til retten, eller at en er forberedt på hva en kan forvente dersom saken skulle gå videre.
Det kan være en fordel om man lar seg bistå av en advokat med lang erfaring fra slike saker. Vi har kompetansen og erfaringen gjennom flere 10 år med denne sakstypen. For de involverte parter medfører dette en trygghet som kan forhindre, eller begrense konflikter. Ikke minst er dette viktig ved spørsmål om samvær med barn. Rettssaker om fast bosted og samvær er tunge og krevende, ikke minst for de barna tvisten gjelder. Behandlingen av barnefordelingssaker stiller derfor høye krav til advokatens erfaring.
Vi bistår blant annet med:
Ved et samlivsbrudd er det store utfordringer for foreldrene, men også for barnet. Bruddet påvirker hvor barnet skal bo, og de økonomiske konsekvensene har også innvirkning på livssituasjonen til barnet.
I utgangspunktet er det avtalefrihet i forhold til hvilke ordninger som skal gjelde med hensyn til barnet. Det viktigste, men også det som kan være vanskeligste, er spørsmål som angår barnefordeling. Hvem som skal ha foreldreansvar, hvor barnet skal bo, og hvordan samværet skal praktiseres. Dette er spørsmål som medbringer sterke følelser og er ofte kjerne til konflikt mellom foreldrene. Selv når en har fått ned en avtale kan den bli brutt, og som byr på mer konflikter. Dette går også ut over barnet.
Foreldre som går fra hverandre, med barn under 16 år, må gjennomføre mekling. Ved en mekling skal foreldrene forsøke å komme til enighet om hvor barnet skal bo fast, og hvor mye samvær det skal være. Etter mekling vil det bli utstedet en meklingsattest. Denne er gyldig i seks måneder, dersom en vil binge saken inn for retten.
Foreldreansvar er den rett og plikt foreldrene har til å bestemme over barnet i personlige forhold. Foreldre skal utøve denne retten ut fra barnets behov og interesser. Etterhvert som barnet blir eldre skal en legge større vekt på barnets egne meninger.
Gifte foreldre har felles foreldreansvar for barn de har sammen. Samboende med felles folkeregistrert adresse, har også felles foreldreansvar for barn dersom det er først etter 1. januar 2006. Dersom foreldrene ikke er gift, og de heller ikke bor sammen, er det mor som har foreldreansvar alene.
Det vanlige er at foreldrene fortsetter å ha delt foreldreansvar etter et samlivsbrudd, så lenge foreldrene ikke avtaler noe annet.
Foreldrene kan avtale at barnet skal bo fast hos én av foreldrene eller ha delt fast bosted. Delt fast bosted betyr at barnet bor like mye hos begge foreldrene. Dette betyr at bostedsforelderen treffer avgjørelser som gjelder den daglige og vesentlige sider av omsorgen for barnet. Har barnet delt fast bosted innebærer dette at begge foreldre vil få avgjørelsesmyndighet over omsorgen for barnet.
Begge foreldre er viktig for barn. Det følger av barneloven at barnet har rett til samvær med begge sine foreldre. Barnet og den av foreldrene som barnet ikke bor hos, har en gjensidig rett til samvær med hverandre. Det kan få negative konsekvenser for barn å miste kontakt med en av foreldrene. Dette betyr at den forelderen som barnet bor fast hos, ikke kan nekte den andre samvær.
Hvis foreldrene ikke blir enige om samværet kan spørsmålet bringes inn for retten. Samvær kan utføres med tilsyn, dersom barnet føler seg utrygg med samværsforelderen eller det er andre omstendigheter som gjør det nødvendig. Vilkår om tilsyn avhenger av om det er nødvendig i den konkrete situasjonen. En domstol kan også bestemme at samvær ikke skal finne sted dersom dette er til det beste for barnet.
De siste 10 årene har det funnet sted en økning av samboerforhold/ekteskap, der partene kommer fra ulike land. I forbindelse med samlivsbrudd kan det oppstå spørsmål om hvilket land barna skal bo i.
Hvis foreldre ikke blir enige om barnefordelingen, foreldreansvar, fast bosted og samvær kan hver av partene reise sak for domstolen. For å ta saken til retten er det krav om en gyldig meklingsattest.
Når saken kommer for retten vil en dommer avgjør spørsmålet. Retten vil ta utgangspunkt i hva som er til det beste for barnet og bygger sine vurderinger blant annet på en sakkyndig redegjørelse. Momenter av betydning er hensynet til kontakt med begge foreldrene, foreldrenes personlige forutsetninger og egenskaper, hensynet til stabile og trygge oppvekstsvilkår og hva barnet selv ønsker. Under rettens behandling av saken blir det gjerne avhold saksforberedende møter i retten. I disse møtene er gjerne en psykolog til stede. I praksis er de saksforberedende møtene en omfattende og aktiv meklingsordning. Hensikten med møtene er å vurdere hva som er best for barnet, og å belyse problemstillinger knyttet til barnets livssituasjon. De saksforberedende møtene ender i mange tilfeller med en forlikt løsning.
Den som ikke har barnet fast boende hos seg, skal betale barnebidrag. Barnebidraget skal gå med til barnets forsørgelse. Utgangspunktet er at foreldrene avtaler størrelsen på bidraget. Er det vanskelig for foreldrene å enes om et beløp, har NAV på sine hjemmesider en bidragskalkulator som på grunnlag av barnets alder og foreldrenes inntekt fastsetter bidragets størrelse.
Dersom barnet har delt fast bosted går man ut fra at foreldrene har de samme utgiftene til forsørgelse av barnet. Det er imidlertid ikke noe i veien for at foreldrene likevel avtaler at den ene parten skal betale mer enn den andre, typisk hvis en av foreldrene har vesentlig høyere inntekt enn den andre.
Alle barn har rett til å bli i ivaretatt og få omtanke fra sine foreldre. Denne retten er slått fast i barneloven. Loven har ingen standard for hvordan omsorgen skal utøves, men hvis omsorgen ligger under et minstemål, kan barnevernet gripe inn.
Barnevernloven regulerer myndighetenes rett til å gripe inn overfor foreldre når barn ikke ivaretas på en tilfredsstillende måte. Det kan være nødvendig å gripe inn med såkalte tvangsvedtak. Dette gjelder bland annet undersøkelsessaker, omsorgsovertagelse, institusjonsplassering og tiltak.
Barnevernssaker er svært viktige for de det gjelder. Det er derfor vesentlig at deres rettigheter blir ivaretatt i prosessen- og at deres synspunkter og bevis får komme frem. Dersom du har blitt kontaktet av barnevernet kan det være lurt å ta kontakt med advokat tidlig. Du kan da få vite hvilke rettigheter du har og hvilke tiltak som kan være lurt å sette i gang for veien videre.
Det er viktig at barnas synspunkt blir hørt, det oppnevnes derfor en nøytral talsperson som verken har tilknytning til barneverntjenesten eller privat part. Denne talspersonen snakker med barnet og skal formidle barnets synspunkter til fylkesnemnda. Barn over 15 år har som oftest krav på egen advokat dersom saken går for fylkesnemnda eller retten.
Fylkesnemnda består normalt av tre personer som bestemmer om barneverntjenesten skal få medhold i sine påstander.
I barnevernssaker bistår vi med råd og veiledning i en tidlig fase, for å bidra til å hindre at en barnevernssak eskalerer unødvendig. Vi kan bidra med dialog med barnevernet. I saker hvor det av hensyn til barnet er behov for oppfølgning fra barnevernet, bistår vi med å sikre at oppfølgningen gjennomføres i samsvar med gjeldene regelverk. Vi kan også bistå dersom saken går for fylkesnemnda eller retten.
Det følger av barneloven at om to foreldre har foreldreansvaret sammen, må begge samtykke til at barnet skal flytte til utlandet. Har bare den ene foreldreansvaret, kan ikke den andre forelderen motsette seg at barnet flytter ut av landet.
Det hender at en forelder tar barn ut av landet uten samtykke. Det hender også at en forelder holder barn tilbake i utlandet etter et ferieopphold. Barnebortføring er en straffbar handling etter norsk lov. Barnebortføringssaker krever at det startes et samarbeider på kryss av landegrensene for å få barnet tilbakeført.